FORSIDEN ADD MEG FANPAGE BLOGLOVIN' TWITTER DESIGN


Lokal tid: 01.01 AM

Vi fikk en oppgave i Engelsk timen om å skrive en avslutningstale for high school, der man skulle bruke egne erfaringer og komme til en konklusjon på slutten. Det var da jeg på alvor begynte å tenke på det store spørmålet de fleste av oss blir stilt helt fra man er i barnehagen, og kanskje enda tidligere enn det; hva skal du bli når du blir stor? Da jeg var yngre, ville jeg bli frisør, fordi alle damene som jobbet som frisør var alltid så pene, velstelte og hadde alltid på seg noe fint. Papsen min sa alltid at det å være frisør ville ødelegge ryggen min etter noen år, og at det i tillegg ikke var en jobb med veldig god betaling. Jeg begynte etterhvert å tenke på å bli dyrelege. Alltid har jeg vært veldig glad i dyr, og det er jeg fortsatt. Men jeg vet at det er en dør som aldri blir til å åpnes for meg, og det er for å være helt ærlig fordi jeg ikke har gode nok karakterer. Men nå sitter jeg her, 17 år gammel og føler at jeg har valgt feil skole-retning. For jeg har ikke peiling. Det jeg vet er at etter 12 år med skole kjenner jeg at jeg er utrolig lei, spesielt fordi jeg har enda ikke et fast mål å gå for.





Den eneste konklusjonen min er at jeg har lyst til å gjøre så mye forskjellig som mulig imens jeg kan. Jeg vil reise, lære, bli kjent med nye folk hver dag og ta bilder, rett å slett å oppleve mest som mulig. Jeg vil jobbe som flyvertinne, være turistguide, jobbe som bartender og jobbe som frivillig for barn som ikke har det som de fortjener det. Jeg vil reise verden rundt og ta bilder. For meg er erfaringer mer verdibart enn penger.. Jeg føler at mitt liv, spesielt nå i min unge alder, er ment for reising. Jeg er ikke en person som skal, eller blir til å forholde meg til hjembyen min eller hoppe rett ut i studentlivet etter videregående. 


Så det jeg prøver å si er at å ta bilder, selge dem og tjene nok penger til å kunne reise rundt i verden, og virkelig leve er drømmen, er mitt mål nå for øyeblikket. Jeg liker å ta "real life" bilder, bilder man virkelig får et inntrykk av. Det å bevare stemningen, enten det er sorg, latter, kjærlighet eller uansett egentlig, jeg bare elsker å bevare minnene. 




Men hvem vet, kanskje jeg endrer mening i løpet av dette året, at jeg savner hjembyen min og familien min så mye at jeg ender opp med å bli boende hjemme på lille, trygge og fine Sortland. Kanskje jeg innser at fotografi ikke virkelig er noe for meg allikevel? Jeg vil så klart ikke leve slik resten av livet mitt, for jeg har lyst på en stabil jobb, å eie en leilighet med en mann jeg elsker, ha en hund og helt sikkert barn etterhvert. Det er jo da veldig langt inn i fremtiden, men jeg vet vertfall at det (akkurat nå) er der jeg vil være om 10 år. 

Tjohei, da fikk jeg vertfall tankene mine ut. Er drømmene mine for store? Blir jeg til å klare det? Hvem vet. Men det jeg vet, er at akkurat nå skal jeg bare leve i nuet - og ikke bry meg om hva som skjer i morgen - for jeg tar ingen sorger på forskudd. 

(alle bildene i dette innlegget er fra New York turen, og alle er tatt av meg. Bortsett fra det bildet jeg selv er med i, så klart. Også beklager jeg for muligens mye skrivefeil, heheeh..) 


Skriv en kommentar


Navn:

Din mail:

Url:

Din Kommentar:





P R E S E N T A S J O N
Hei! Jeg er ei gladjente på 17 år som kommer fra en liten by i nord som heter Sortland. Jeg reiser til USA som utvekslingsstudent for skoleåret 2014/2015 og blir til å bruke bloggen som en slags dagbok slik at de hjemme kan følge med på hverdagen min. Legg gjerne igjen en kommentar imens du er her! K A T E G O R I E R
Blogg


D E S I G N
Charlotte V. Økland

A R K I V
November 2014
Oktober 2014
September 2014
August 2014
Juli 2014
Juni 2014
April 2014
Mars 2014
November 2013
Juli 2013
Juni 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011
November 2011
hits